Første mai – fri?

Jeg håper at alle veit at første mai er en rød dag – eller skal jeg si en dobbel rød dag – og for mange er det en friadg. Men først og fremst skal det være en dag for arbeidere.

Første mai har en gelativt lang tradisjon i Norge. Den første markeringa fant sted allerede i 1890, i Kristiania, dagens Oslo. Sia da har sosialister, kommunister og arbeidere markert dagen med røde faner, bannere, flagg og slagord. Og såklart kampsanger. Krava som blei stilt i de første åra var lovfesta åttetimers arbeidsdag. Dette kravet var òg grunnen til at dagen blei «arbeiderdagen». Dagen blei staselig markert av sosialister og arbeidere som ville ha det bedre gjennom de store politiske kampene på 20-tallet, og etter det økonomiske krakket i 1929.

I Norge blei ikke dagen en offentlig høgtidsdag før 1947. Ikke veit jeg , men det kan være noe av grunnen til atså mange fikk sparken i begynnelsen av 30-åra. Jeg tenker på at de da sikkert måtte skule jobben for å gå i første mai-tog. Menmen. Sia det har de konservative høgrefolka prøvd å få arbeidrene tilbake på jobb denne dagen uten hell.

Det er ut fra dette jeg sier at første mai er en dobbel røddag; 1. det er en røddag i kalenderen, altså en høgtidsdag. Men det er òg en arbeiderdag, som bruker rød som si farge.

Tilbake til det som er … viktigere. Ingen arbeider med respekt for seg sjølv vil ikke gå tilbake på jobb når han får fri – uten grunn. Men gå i gata, dét vil de. Jaja.

Men så var det det med å markere arbeiderdagen med å ha fri. Å markere en dag som skal tale saka til de som arbeider, jobber med å la dem få fri? Det er litt rart.

Mange ekte førstemaiere

Eg ville berre nemne det – Jeg ville bare nevne det